Gyro eller finner? Stabilisering er komplekst, og selv profesjonelle båtfolk har vansker med å forstå de forskjellige teknologiene. I denne artikkelen hjelper vi deg å avgjøre hvilket system du velge til din båt.
Det siste tiåret har stadig flere båtfolk fått øynene opp for stabiliseringssystemer og den dramatiske forbedringen av opplevd komfort et slikt system leverer. Særlig båtkjøpere av større fartøy krever nå at båten leveres med et velegnet stabiliseringssystem, og for mange eksisterende båteiere står dette øverst på ønskelisten for egen båt, eller den neste man planlegger å kjøpe.
Den dramatiske rullereduksjonen som moderne systemer gir gjør at man kan bruke båten langt oftere, ettersom ikke vær og vind dikterer båtbruken i like stor grad. Samtidig øker den generelle sikkerheten ombord, noe som gjør at mange familier får mye mer ut av å bruke båten sin. Det er imidlertid ikke alltid like enkelt å vite hvilken type stabiliseringssystem man skal velge, for det er relativt store forskjeller mellom de ulike teknologiene da et system ikke passer for alle.
Finner og gyro
I denne artikkelen fokuserer vi på de to mest brukte teknologiene, som er finner og gyro. Disse punktene er avgjørende når du skal velge stabiliseringssystem:
- Velg stabiliseringsteknologi basert på hvordan du bruker båten
- Sjekk praktiske begrensninger, slik som innvendig plass. Er det plass til systemet du har sett deg ut i båten din?
- Vurder hva som passer best til båttypen og hvorvidt systemet vil vurderes som riktig til båten den dagen den skal selges igjen – noen båttyper og bruk vil naturlig peke mot en type teknologi
Forstå det grunnleggende
Stabilisering er komplekst, og selv mange profesjonelle båtfolk har vansker med å forstå hvordan de forskjellige teknologiene fungerer i sin helhet. For å velge riktig system til nettopp din båt og din båtbruk, er det viktig å forstå at valg av stabiliseringssystem handler om kraft. Ethvert system blir nemlig begrenset av de faktiske kreftene som stabilisatoren kan generere for å bekjempe rullekraften som en bølger påfører båten. Med andre ord, har alle typer system en begrenset maksimal stabiliseringskraft tilgjengelig for å stå imot bølgenes påvirkning på skroget.
I tillegg er det ikke kun bølgenes høyde som skal overvinnes. Bølgelengden er minst like viktig – derfor er det viktig å ikke kun fokusere på maksimal stabiliseringskraft et gitt system kan levere, men også over hvor lang tid denne kraften kan leveres. En annen viktig faktor er den grunnleggende fysikkloven, kraft = hastighet2. Det er altså verdien newtonmeter per sekund som forteller deg om den totale tilgjengelige kraften gjennom bølgens høyde og lengde.
Gyrostabilisering
Stabiliseringssystem av typen gyro er installert inne i båten og får sin samlede rullereduksjon fra forhåndsbevegelsen som de genererer for å motstå båtens rulling. Dette betyr at de har samme totalkraft, uansett bølgeperiode og båthastighet: når forhåndsbevegelsen når enden, er det ikke mer kraft igjen i den retningen.
Finnestabilisatorer
Stabiliseringssystem av typen finner reduserer rull på to forskjellige måter, avhengig av båtens hastighet. Ved null hastighet eller forankret (at anchor-modus), roterer finnene raskt (flaps) for å generere kraft, og på samme måte som gyroen har de en definitiv grense og stopper når de er på enden av bevegelsesutslaget.
Når båten er i fart derimot, vil finnene også generere kraft fra vannet som passerer over finnene og endringen av vinkelen på finnene vil påvirke hvor mye kraft som skapes, i likhet med vingene på et fly. Det her den største forskjellen mellom gyro- og finnebaserte stabiliseringssystemer vises. Desto raskere man kjører, jo mer stabiliseringskraft får man, opphøyd i annen. Det betyr at dersom hastigheten til båten dobles, resulterer det i en firedobling av tilgjengelig kraft for rullestabilisering. Og denne kraften kan man i prinsippet holde uendelig, så lenge båten fortsetter i samme hastighet.
Grafen over viser tilgjengelig stabiliseringskraft for typiske produkter man ville benyttet på en 75 fots planende båt for henholdsvis gyro, flate finner og vectorfinner.
Hvilket system er riktig for deg?
Om du prioriterer stabilisering når båten ligger forankret, vil du eliminere rulling og får mer kraft fra en gyro ved null hastighet (basert på dimensjoneringen i grafen over).
Om du i tillegg ønsker effektiv stabilisering når du kjører på åpent hav, har et finnebasert system en overlegen kraftfordel og kan redusere mer eller eliminere bølgehøyder og bølgelengder mange ganger større enn hva en gyro i samme størrelse klarer.
Det skal sies at det er mulig å velge en langt kraftigere gyro, eller flere små for å øke stabiliseringskraften – men løsningen blir da som oftest for stor og tung for båtens størrelse. Ved åtte knop må du for eksempel øke størrelsen på gyroen x4 for å oppnå samme kraft som du får med finner.
Alternativt kan du velge større finner for å matche gyroens ytelse ved null hastighet. Tidligere har båteiere som ønsker finner ikke valgt dette alternativet, fordi de store finnene økte vannmotstanden og dermed var med på å reduserer topphastigheten til båten, samt øke forbruket av drivstoff. Men med introduksjonen av kurvede vectorfinner er ikke dette lenger et problem.
Grunnet den avanserte geometriske formen, genererer finnene løft med økt hastighet. Det betyr at den økte vannmotstanden nøytraliseres av at finnene løfter skroget høyere i vannet og reduserer skrogets vannmotstand. I de fleste tilfeller vil resultatet være at man går i null, men enkelte båter oppnår faktisk høyere topphastigheter og lavere drivstofforbruk med vectorfinner installert.
Oppsummering
Det er mye som skal vurderes når du velger stabiliseringsteknologi. Og det blir kanskje enda mer å evaluere når du sammenligner ulike løsninger fra forskjellige produsenter. Mitt råd er å starte med å vurdere hvordan du benytter båten og hvilke krav som følger naturlig til nødvendig stabiliseringskraft under forskjellige hastigheter. Besøk gjerne vår nettside www.sleipnermotor.no for mer informasjon om stabilisering og Side-Power vectorfinner.
